MINE ÅR MED PUSHWAGNER!


Første gang jeg hørte om Pushwagner var på slutten av 90tallet. Jeg gikk på Film og tv Akademiet i Oslo og var på pub med klassekamerat og kommende regissør Steffan Strandberg. ved baren sto det en mager mann i bar overkropp som kastet i seg øl som om det var hull i glasset. Han var også aktiv på dansegulvet og beveget seg på en måte som fanget blikket mitt. Steffan fortalte meg at det var Norges mest underkjente kunstner, Hariton Pushwagner. Få hadde hørt om ham og enda færre brydde seg om han. Folk spanderte øl på Push, og fikk kunst som betaling. Jeg sa til Steffan at noen burde lage en film om Pushwagner. Jeg ville ikke gjøre det selv for på den tiden var planen min å reise til Hollywood og bli styrtrik superregissør.

Slik ble det ikke for etter med debutfilm Alt om min Far ble jeg stemplet som dokumentarist. Etter min andre film Natural Born Star fikk jeg tatovert eksentrisk, sær og mindre salgbar hardt inn i pannen. Egentlig er jeg fornøyd med det i dag for til tross for mine særheter som filmskaper så har jeg faktisk fått laget noen filmer – og det med svært frie tøyler. Blant dem filmen om Pushwagner.

Mange år senere. Nærmere bestemt vinteren 2008 satt August B. Hanssen og jeg i en varebil på vei over fjellet fra Oslo til Bergen. Vi skulle filme en del av grøsserserien Fuzzgrøss for TV2 og Filmfondet Fuzz AS. Telefonen ringte og produsent Carsten Aanonsen spurte om jeg kunne tenke meg å lage en dokumentarfilm om Hariton Pushwagner alias Terje Brofos. Han trengte en regissør som kunne takle en eksentrisk, sær men absolutt salgbar karakter. Det første navnet som hadde poppet opp i hodet hans var, Even G. Benestad. Jeg regnet med at mitt bidrag til serien Fuzzgrøss ikke kom til å sende meg inn i fiksjonsfilmens magiske univers så jeg takket ja til å gjøre filmen om Pushwagner så lenge jeg fikk lov til å gjøre den sær, eksentrisk og forhåpentligvis salgbar.

August lyttet til samtalen og med en gang jeg var ferdig gjorde han det klart at en slik film ville han være med på. På den tiden var August kun en sporadisk filmarbeider. Hans vanlige jobb var å være arkeolog og for det meste bedrev han tiden med å grave ut gamle dasser fra vikingtiden. Det var i ferd med å forandre seg for om ikke lenge skulle han gjøre sin første jobb som co-regissør.

Jeg husker godt mitt første møte med Pushwagner og hans samarbeidspartner Stefan Stray. Flere filmskapere hadde forsøkt å lage film om den da mildt sagt fremadstormende kunstneren. De fleste hadde fått sparken før de var ferdige. NRK Safari var på den tiden i produksjon med en kortere film, men utover det var det virkelig en stor åpen verden med alle muligheter intakte. Med andre ord var jeg ekstremt nervøs i flere dager før møtet og også under selve møtet. Magesyren gikk i overproduksjon og blæren skrumpet inn til nesten ingenting.

Fra mitt første møte med Pushwagner.

Jeg var bevisst tanken på at både August og jeg kunne bli sendt på hodet og ræva ut av leiligheten om Push skulle finne oss upassende for jobben. Jeg tipper jeg gikk på do ti ganger de to timene vi var der. Det ble ikke bedre av at Stefan Stray serverte te i halvliters kopper, men Push var rolig og veldig hyggelig hele tiden. Villmannen vi hadde sett i media var kraftig nedtonet. Senere skulle vi selvsagt erfare alle hans fasetter for de neste tre årene hang vi på ham med kamera så ofte vi kunne. Vi var til og med og filmet en familiesamling der Pushwagner leste høyt fra Soft City for en dame på nesten hundre år. Det ble en fantastisk scene som dessverre aldri fant sin vei inn i den ferdige filmen.

For det meste filmet vi fra hoften fordi hver eneste gang vi prøvde å regissere Push så kjempet han mot. Hvis vi spurte om han kunne gå til høyre så gikk han ikke til venstre, men rett opp eller skrått til siden. Derfor fant vi det like greit å gjøre kontroll til filmens tema.

Filming av tittelsekvens der Push tegnet på en glassplate. Det tok 15 timer …

Kontrollrommet til Pushwagner. Bygget av gamle ubåtdeler …

Karianne Berge tar opp lyd.

August prøver å gi Pushwagner litt regi.

Underlig nok hadde faktisk Pushwagner et enormt behov for orden i sin uorden. Eksempelvis refererte han stadig til boken Toppen Bechs, Skikk og Bruk i Ny Tid. Han gikk ofte til frisøren, kjøpte dyre dresser og farget håret. En gang så jeg at han farget øyenbrynene sine med kajalstift også.

Jeg husker en natt da kamera var skrudd av at Pushwagner kom bort til meg og fortalte at det var fint at filmingen var over for denne gang. Han lei av å spille rollen som den ville gale kunstneren. Nå trengte han å være Terje Brofos en liten stund. Han trengte roen. Da jeg skrudde på kamera for rolig å prøve å fange dette på film kom Pushwagner tilbake med et smell.

Terje skulle ikke på film. I alle fall ikke den kvelden … Jeg tror det tok 1.5 år før vi omsider fikk fanget en stubb av mannen bak masken.

Da vi kom på opptak var stort sett August eller jeg huggestabbe for all verdens fornærmelser. Pushwagner var et selvlysende talent når det kom til å lire av seg støtende kommentarer som faktisk kunne gjøre litt vondt. Han leste dine svake sider med sjelden god presisjon. Hadde fornærmelser vært en olympisk gren hadde han vunnet et hvert mesterskap han deltok i.

Måten vi løste det på var at den som var i unåde tok imot eder og galle uten å ta igjen. Det var bare å svelge kameler. Den som var inne i varmen styrte showet i forhold til intervjuer og scener vi satt opp. Med andre ord var co-regi helt nødvendig på denne filmen. En kald vinterkveld jeg trakk litt luft mellom opptakene endte jeg med å stappe hodet langt ned i en snøfonn i sinne og frustrasjon etter en lengre runde med kjeft og fornærmelser av ypperste klasse. Da jeg kom inn igjen spurte Pushwagner om jeg ville ha konfekt – så var vi venner resten av kvelden.

August ringte meg en dag vi hadde fri fordi han plutselig hadde blitt sint da han kjørte gjennom en tunnel med bilen sin. Han var rasende på Pushwagner uten at det var knyttet til en spesiell hendelse. Det var bare et naturlig utløp etter måneder med diverse former for sjikane.

Etter hvert begynte det å prelle av for til syvende og sist var det ikke ondsinnet fra Pushwagners side. Jeg tror han gjorde det for å holde mennesker på avstand. Heldigvis var heller ikke hver eneste opptaksdag preget av dette. Stort sett var det veldig gøy å være rundt Pushwagner.

Pushwagner signerer filmplakater.

Pushwagner omringet av media.

En kald Pushwagner snakker med fans…

På sirkus med Pushwagner!

Dr Jekyll & Mr Hyde er nok en passende beskrivelse av Terjes/Pushwagners personlighet.

En kveld tok August med sine egne tegninger for å få en vurdering av Pushwagner. Push analyserte hver eneste tegning med stor iver og konkluderte med at kun detaljer skilte de to fra hverandre. August er ikke dårlig med pennen, men det er langt mer enn detaljer som skiller dem.
Her var Pushwagner raus med store bokstaver.

Push kunne også være svært omtenksom. Min daværende samboer fant seg en ny kjæreste under innspillingen av filmen. Forholdet som til tross for at det hadde surnet et par år hadde vart i nærmere ti år så det var en del rusk som skulle ut av systemet. Jeg ble tynn som en reke og psyken var mildt sagt av variabel kvalitet. I denne perioden spurte Push hver eneste gang vi kom for å filme hvordan det gikk med meg. Han meg en rekke råd for hvordan jeg skulle komme meg videre i livet. Når en går åpner det seg tusenvis av nye muligheter sa han flere ganger. Push hadde selv godt på noen samlivssmeller i livet og visste godt hvordan det kunne utarte seg.

Jeg tåler ikke gluten og Pushwagner sørget alltid for at det var glutenfrie snitter på fatet. Ingen skulle sulte på hans tilstelninger. I tillegg spanderte han gjerne mat og vin på oss. Aller helst på Grand Cafe.

Hvis jeg skal beskrive Pushwagner med et ord så vil det være dynamisk. Han var en fantastisk person på godt og vondt. Han var både ufin og fin på samme tid. Han var varm og kald om hverandre.

Heldigvis fikk han leve lenge nok til virkelig å ta inn den suksessen han fikk. Den var vel fortjent. Pushwagner er død, men streken hans vil leve videre.

Vennlig hilsen
Even G. Benestad mai 2018