Even Benestad

Even Benestad

ebenestad@gmail.com

Under en hyrdestund i romjulen 1973 ble jeg til og den 16 september 1974 ble kroppen min trykket ferdig hevet ut av min mors mage. Antakeligvis med et høylytt skrik.

Da jeg var fem oppdaget jeg det fantastiske mediet, film. Trolig ville mine foreldre ha et par timer fri hver lørdag formiddag så de sendte meg på den lokale kinoen for å se gamle filmer som Tarzan med Johnny Weissmuller, Flash Gordon(den fra 1936), Flåklypa Grand Prix, diverse kuriosa jeg ikke husker navnet på og ikke minst en rekke animasjonsfilmer av Tex Avery og Chuck Jones...

Jeg satt som regel i midten på rad tre med en stor pose smågodt i hånden og øynene festet på duken. Hvis det var en tid jeg kunne ønske å leve om igjen så er det definitivt årene på den lokale kinoen som i dag har blitt jevnet med jorden, bygget opp igjen og blitt vinmonopol.

Tragisk...

Til tross for mine foreldres motiver var disse lørdagene som nevnt noe jeg så frem til hele uken og da vhs ble et kommersielt medium på 80 tallet var min fremtid som uhelbredelig filmfjomp et faktum. Akkurat når jeg fant ut at jeg skulle bli filmarbeider selv, vet jeg ikke. Faktisk utdannet jeg meg til bilmekanikker før jeg fant ut at det var mulig å skape seg en slags filmkarriere i dette lille landet vi lever i.

Vel... Nok om det...