GOD JUL…

Det tar lang tid før prosjekter har blitt ferdig finansiert og satt i produksjon til de er ferdige. Jeg har vært konsulent i to år og enda er ikke halvparten av det jeg har puttet penger i klart. Til neste år derimot kommer det en del virkelig gode filmer.

Enkelte av dem vil trolig også skape mye debatt.

En film som er ferdig er, En Drøm til Havs som er regissert av Erik Pirolt og Nicolas Perry og produsert av Kristian Mosvold.
Her er hjemmesidene til regissørene:

http://www.trondperry.com
http://www.pirolt.org

Som dere ser er dette mennesker som tenker svært annerledes. De er heller ikke filmarbeidere eller dokumentarister. Jeg synes uansett kunsten de lager er ekstremt visuell og mye av det er i tillegg hysterisk morsomt. En Drøm til Havs er et prosjekt kunstnerne har jobbet med i en rekke år.

Det begynte som ide på et nachspiel, men ideen forsvant ikke med hodepinen dagen derpå. Planen til Erik og Trond var å bygge en båt. Denne båten skulle de seile inn i Bermudatriangelet der de og båten skulle hentes opp i kosmos. Triangelet er kjent for en rekke mystiske forsvinninger og kunstnerne hadde et ønske om selv å bli sitt eget magiske forsvinningsnummer. Nå skal det sies at regissørene forkastet Bermudaideen til fordel for noe som var mer realiserbart lenge før prosjektet havnet på pulten min. Fremfor å sveve inn i kosmos valgte de skulpturutstillingen i Münster.
En utstilling de for øvrig ikke var invitert til…

Les mer om utstillingen her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Skulptur_Projekte_M%C3%BCnster

Filmen følger de to kunstnerne og hele prosessen fa ide til ferdig båt. Det skal sies at ingen av regissørene noensinne hadde bygget båt før. At farkosten i det hele tatt skulle flyte var spennende nok i seg selv. Å krysse et hav med den… Vel…

Jeg var ikke helt sikker på hva slags film dette kunne bli. Det var bare noe helt annet. Noe jeg ikke hadde sett eller lest før.

Jeg fikk tilsendt masse animasjoner og scener fra prosessen. Alt var sprøtt og vilt. Kort sagt. Jeg elsket det! Hva filmen til syvende og sist skulle bli viste jeg mindre om.

Skulle det bli en kunstfilm for gallerier? En tv film? En film som ville oppnå kultstatus om 20 år eller en rar liten sak som stort sett ville bli sett av venner og bekjente.

Produsent Kristian Mosvold er en kar som de siste årene har loset i land flere rare prosjekter, men dette var et ytterpunkt jeg var undrende til hvor han kunne ta. Nå ser det ut til at filmen til og med kan få et liv utenfor dette landets grenser.

Mosvold tok Steffan Strandberg inn som kreativ produsent. Strandberg er også regissør, manusforfatter, fotograf og har stått bak filmer som 7 Himmel(2003) og Himmelen bak Huset(2011). I tillegg holder han for tiden på å samle sammen et hav av millioner for å regissere dokumentarfilm om sin mor. Sammen med klipper Dan Korneli skulle gjengen lage en ekte skranglefilm. Dette er et ord jeg liker og noe jeg godt kan ta med videre i livet.

Temaet for filmen er slik jeg ser det hva er vakkert? Dette blir tatt opp i en rekke scener. Enten regissørene plukker planker på en søppelplass eller setter farkosten inn i et galleri. Filmen i seg selv er skranglete fotografert på en rekke formater som igjen skaper en estetikk et garvet øye neppe ville kalt vakkert, men som helhet allikevel er akkurat det.

Filmen hadde sin premiere på CPH:DOX i København til stor glede for det danske publikum. Om en tv kanal kjøper visningsrett er foreløpig ikke sikkert. Jeg håper virkelig det skjer for mange vil trolig kose seg med denne filmen. Filmen er nemlig et ekstremt godt eksempel på at kunsten er forenelig med tilgjengeligheten.

Den er en flott blanding av kunst, historiefortelling og ikke minst humor.

Jeg ønsker flere slike prosjekter!

God JUL alle sammen!