En siste kommentar om Pushwagner…


Den morsomste kommentaren jeg har fått angående Pushwagner var en dame på rundt 60 som kom bort til meg etter en spesialvisning i Fredrikstad. Hun smilte og takket for en god opplevelse, men måtte påpeke at det var opplagt at den egentlige regissøren var Pushwagner. Jeg svarte med et lite smil om munnen at det var tilsynelatende. Hun så litt nedverdigende bort på meg å fnøs forsiktig før hun gikk videre for å titte nærmere på bildene til Pushwagner.

Mange har kommet med lignende, men mer modererte kommentarer så det er tydelig at noen lar seg forlede av filmens grep i større eller mindre grad. Hvordan kan Pushwagner ha regi når det er August, klipperne Erik Andersson, Anders Teigen og jeg som har sortert rundt 90 timer med materiale til en film på 1t og 13minutter?

Gaute Brochman skrev en slakt på Minervanett.no hvor han mener filmen ikke fungerer som annet enn et innlegg i en debatt om dokumentarens krav på sannhet. Jeg skal ikke kritisere ham for det. Debatten derimot. Den holder jeg meg langt unna…

Personlig har jeg aldri tenkt på filmens grep som innlegg i en debatt. Snarere en lek med vår forståelse av dokumentaren som medium. I tillegg er temaet passende i forhold til å bringe frem de forskjellige fasettene til hovedpersonen. Pushwagner elsker å iscenesette seg selv. Dermed kommer tematikken egentlig av seg selv. Er det ikke nettopp her vi kommer nær Pushwagner?

Naturlig nok har August og jeg tilbrakt timer med vin, te, kaffe, sprit, kokosboller og enkelte ganger vann hvor vi intenst har diskutert dokumentaren, og hvilken sannhet den egentlig presenterer. Uansett hvilken form filmskaperne måtte velge. Å lage en film om bare det var aldri aktuelt. Trolig ville det blitt en intellektuell og kvalmende kjedelig film til stor glede for folk som liker å tvinne flippskjegget sitt, men å inkorporere det i historien om Hariton Pushwagner var en selvfølge. I det minste var den det for oss…

I tillegg har formen skapt en rekke situasjoner og scener som er veldig morsomme. Filmen er mer leken i metauniverset.

Sånn.. Det er trolig den siste bloggen jeg skriver om Pushwagner!!! Nå er det på tide å finne på noe annet.

August og jeg er i ferd med å ferdigstille en ny film i disse dager kalt «Idas Dagbok». Det er ingen metafilm:). Den dukker opp på VGTV som del av serien 300sekunder om ikke så lenge.