PUSHWAGNER I BOKS… I DET MINSTE OPPTAKENE.

Etter 3.5 år med intens produksjon hadde vi siste opptaksdag med Pushwagner fredag 6 mai 2011. Den foregikk på Oslo Rådhus hvor vi skjøt et av filmens viktigste effektbilder.

Akkurat hva som skjer i denne scenen kan dere se på kino fra 2 september… Ahem… Jeg må skrive det slik så produsenten kan se på innlegget som delvis nyttig markedsføring, og ikke bare ren filmnerding.

NOK OM DET!!! Tilbake til nerdingen…

For å skape en ekstra dimensjon til filmens univers har vi benyttet oss av en teknikk som gjør det mulig å reise inn i bildene til Pushwagner. Ikke en revolusjonerende effekt i seg selv. Blant annet er den brukt i dokumentaren under.

Når vi derimot bruker den på Pushwagners bilder skjer det noe interessant. Hans evne til å skape dybde med penn og pensel gjør at effekten føles langt mer dynamisk. Man blir i større grad tatt inn i bildet…

ideen landet rett i knotten etter at jeg bokstavelig talt ble kjempesvimmel av å se bildet, Vertigo 23.
Det var som å ramle inn i selve motivet. En følelse jeg ønsket å bringe til publikum. På en eller annen måte.

I forbindelse med Nordisk Forum eksperimenterte vi med teknikken til piloten. Ideen og hvordan grepet brukes har modnet en del etter det, men tanken er i bunn og grunn den samme. La bevegelsen følge linjene til Pushwagner.

Filmen skal skape assosiasjoner fremfor dokumentariske observasjoner. Derfor har vi bevisst valgt bort «eksperten» som forteller om kunsten og betydningen av den. For å bruke Pushwagners egne ord har vi rensket historien for forpinte intellekter:).

Vi har heller ikke designet scener hvor Pushwagner maler eller tegner hvis det ikke er direkte knyttet til filmens premiss. Historien handler ikke om en kunstner, men om en mann som også er kunstner.

Hm… Jeg har lyst til å skrive litt til…

Ok. En annen morsomt effekt vi gjorde var glassplaten som gjorde det mulig å plassere kamera slik at streken til Pushwagner fyller hele skjermen eller kinolerretet når han tegner på et delvis gjennomsiktig papir.

For de som kan sin filmhistorie er dette selvsagt stjålet fra dokumentarfilmen «Le mystère Picasso(1956)» regissert av Henri-George Clouzot. For å løfte oss litt fra tyvenes verden har vi laget en liten tvist til konseptet, og det er at Pushwagner tegner filmteamet mens vi filmer han. Vi har med scenen linket Pushwagner i arbeid direkte til filmens premiss som er: Hvem kontrollerer kontrolløren? Filmskaper, filmobjekt eller ligger det et sted midt mellom?

Utover dette brukes kunsten til å underbygge Pushwagners egne følelser og ikke minst utdyper den hele hans komplekse vesen…


(Alle foto er tatt av Carsten Aniksdal)