En liten post!

Det er lenge siden jeg har blogget. Derfor gjør jeg det nå. Hvis sant skal sies har jeg hatt andre ting å bruke tiden på.

Pushwagner er fremdeles i produksjon og det er fristende å legge sangen ”Evighetsmaskinen” på ettertekstene som et symbol på hele produksjonsprosessen. For første gang har jeg virkelig følt på kroppen hvordan det er å lage film om en person man ikke har hundre prosent tilgang på. Eller det vil si… For meg er det egentlig helt greit, men produsenten har nok tidvis vært fristet til å rive ut hele manken ved roten. Noe som sier litt siden han har mye hår på knotten.

Pushwagner er ikke bare et mangefasetert menneske. Han er en stjerne og alle vil ha sin del av kaka. Himmel.

For en tid tilbake ble vi plukket ut til å være NFI’s wildcard under Nordisk Forum i Bergen. Dermed måtte vi kaste oss rundt å komme opp med en effektiv pitch som ikke kunne vare mer enn til sammen syv minutter.

Vi bestemte oss for ikke å lage en klassisk pilot som i korte trekk forteller hele historien, men heller sette sammen scener som kunne fortelle noe om hovedkarakteren og ikke minst hvordan vi visuelt skulle presentere prosjektet.

Kunstnerportretter er ikke det mest salgbare på et forum og kjøpere har en tendens til å trekke lange gjesp med en gang man hører ordet ”kunstner”. Derfor ville vi presentere filmen verbalt så nøytralt at det grenset til det kjedelige. Etter presentasjonen skulle bildene heve hele konseptet til et nytt nivå. Om det fungerte helt som vi ønsket er lite trolig selv om pitchen på mange måter var bra. Pushwagner er ingen ordinær kunstner og det kan trygt sies at det taler til konseptets fordel. Flere vil kjøpe filmen og den kommer trolig til å dukke opp på tv skjermer både her og der i løpet av de neste to – tre årene.

For tiden jobber vi med den endelige kinosøknaden og vi vil vite noe om filmens visningsformat en gang desember eller tidelig på nyåret.

Jeg kommer tilbake med mer… Kino eller tv… tja…

I mellomtiden kan dere ha det hyggelig med: