Synthen! B-filmens fantastiske våpen!

Jeg la inn dette på Thor Joakim Hagas blogg i går, men jeg mener det er helt riktig å flytte den over på min egen blogg siden cult, trash og fantastisk b-film materiale hører hjemme i denne lille mørke avkroken av Montages.
Dette er min topp 10 liste over fantastiske synth soundtracks.

De er forøvrig ikke puttet i noen prioritert rekkefølge siden noe slikt ville være alt for vanskelig. Skru opp volumet!


The Burning er ikke verdens beste slasherfilm, men Rick Wakemans score er blant de beste som ble laget i denne perioden.


Fabio Frizzi satt tonene til flere av Lucio Fulci’s svært lite kostbare horrorfilmer på 70-80 tallet. Komponert fort og billig, men meget effektivt og ikke minst atmosfærisk.


Ennio Morricone er ikke beryktet for sine mange synther så dette er nok blant sjeldenhetene. En underlig blanding dette og ikke minst et ukonvensjonelt soundtrack fra mesteren.


Walter Rizzati er ikke kjent i det hele tatt og det er jommen ikke så mange filmer han har laget musikk til heller. House by the Cemetery er hans absolutt beste.


Selv om mange mener The Thief er Tangerine Dreams beste soundtrack så vil jeg mene at The Sorcerer er like bra og kanskje enda bedre. I det hele tatt er dette meget undervurdert. Noe forøvrig filmen også er.


Keith Emerson er mest kjent som Emerson i Emerson, Lake & Palmer, men også han har komponert et knippe med svært variable soundtracks. Inferno(Dario Argento) var hans første og absolutt beste.


Simon Boswell har komponert musikk til norske filmer som Naboer(Pål Sletaune), Rovdyr(Patrik Syversen) og Slipp Jimmy Fri(Cristopher Nilsen). På 80 – 90 tallet satt han tonene til blant annet Alejandro Jodorowsky’s Santa Sangre og Richard Stanley’s Hardware og Dust Devil. En meget flink, men alt for lite kjent komponist som er verd å lytte til.


En topp ti liste over synth/progrock soundtracks krever et eller flere bidrag fra den italienske gruppen Goblin. Dario Argento hyret dem til å bearbeide musikken til Giorgio Gasslini på filmen Profondo Rosso. Dette ble resultatet.


Goblin ble splittet på sent 70tall, men Claudio Simonetti fortsatte å komponere elektronisk musikk for Dario Argento. Dette enkle stemningsfulle temaet er hentet fra Terror at the Opera. Forøvrig en interessant film på mange måter. Ikke minst bruker Argento rockemusikk på alle drapscenene. Noe som mildt sagt er meget underlig.


på grunn av rettighetproblemer kunne ikke Goblin krediteres for å fremføre musikken til Stelvio Cipriani på den italienske thrilleren Solamente Nero.

Sånn det var noen toner fra b-filmens verden.