DEN GODE PRODUSENTEN…

“Let no one say it
(And say it to your shame)
That all was beauty here
Until you came”

-- Val Lewton filmprodusent

Produsenter har man ofte mange formeninger om, Særlig om man er regissør. Det er heller ikke til å skyve under en stol at det finnes en rekke produsenter der ute som er både grådige, ubehagelige, selvgode og ikke minst noen bedritne kjeltringer som er villig til å trampe over lik for å skaffe seg både ekstra penger og gjerne store deler av æren for det kreative arbeidet som er gjort.

En produsent forklarte meg en gang i ramme alvor at det aldri ville være min fortjeneste om filmen ble bra. Det var i så fall produsenten som skaffet det rette apparatet som kunne lose ”regissøren” igjennom jobben. Nå er det slik at film primært dreier seg om samarbeid og hele staben skal fungere hvis resultatet skal bli bra, men regissøren er tross alt den som setter premissene for det arbeidet som skal gjøres og på den gjeldende produksjonen hadde jeg faktisk håndplukket mer eller mindre hele staben selv. Den samme produsenten gikk senere ut og spredde løgner om at han selv hadde regissert nesten halve filmen og dette er selvsagt det reneste sludder og så smakløst at fyren virkelig burde gå litt i seg selv. Ikke bare litt heller!

Når det er sagt så mener jeg det er tvilsomt at en av de første titlene som kommer på skjerm eller lerret er ”en film av regissøren” når det er så mange kreative mennesker involvert. Derfor har jeg fjernet tittelen på de to siste filmene jeg har regissert.

Jeg har selvsagt hatt en rekke gode erfaringer med norske produsenter og så lenge ”splitt og hersk” teknikker ikke praktiseres er det utrolig hvor greit en filmproduksjon kan flyte. Alle skal slippe til med sine meninger, men ingen skal ha rett til å kreve dem. For meg handler det om filmmekanismens kreative demokrati. Trives man på jobb så yter man mer… Sånn er det med den saken.

Denne innledningen skal føre til noe mer og det er vel åpenbart at jeg faktisk skal trekke frem en meget god produsent i dette innlegget.

cat-people-1

For litt over ti år siden så jeg en fantasisk grøsser ved navn The Cat People fra 1942. Filmen var gnistrende regissert av Jacques Tourneur og produsert av Val Lewton. På 80 tallet kom det forøvrig en re-make regissert av Paul Schrader, men den kan dere godt stå over selv om musikken til Giorgio Moroder er utrolig bra.

Det viste seg at Val Lewton hadde stått bak ni billige grøssere for selskapet RKO i perioden 1942 – 1946. Lewtons store styrke som produsent var at han klarte å få marginalt budsjetterte filmer til å se ut som påkostede produksjoner.
I tillegg var han sterkt involvert i skriveprosessen og leverte alltid final draft av manuset som ble brukt.
Deretter overlot han den kreative utformingen til regissøren og teamet.

Lewton mente at det man ikke ser frykter man mer og det hadde han selvsagt helt rett i. I tillegg sparte han masse penger på dyre spesialeffekter. Dette er også grunnen til at filmene faktisk fungerer den dag i dag.
Særlig er det Jacques Tourneurs arbeid som stikker seg ut som eksepsjonelt effektivt. I Walked with a Zombie er fremdeles en av de mest atmosfæriske horrorfilmene som noensinne er laget. Lucio Fulci som jeg skrev om forrige gang her inne var veldig inspirert av denne filmen da han regisserte Zombie Flesh Eaters.

Andre regissører verd å nevne er Mark Robson og ikke minst Robert Wise som senere regisserte store klassikere som Sound of Music og The Haunting.

Her snakker Wise om sitt sammarbeid med Lewton.

-- TIL SLUTT LITT ENKEL BAKGRUNNSINFORMASJON --

val the lewton

Vladimir Ivan Leventon ble født 7 May 1904 i Ukraina. I 1909 emigrerte han sammen med sin mor og søster til USA hvor han byttet navn til Val Lewton.

I 1932 fikk han et stort gjennombrudd med “pulp” novellen No Bed of Her Own som senere ble filmatisert med Clark Gable og Carole Lombard. Da under tittelen No Man of Her Own

Han første filmrelaterte jobb var på David O’Selznicks A Tale of Two Cities. I tillegg til dette skrev han flere viktige scener til Gone With the Wind uten å bli kreditert.

Val Lewton & David O'Selznick

Val Lewton & David O'Selznick

I 1942 fikk han som tideligere nevnt ansvaret for RKO’s horrorfilm avdeling. Den første filmen han sto bak var The Cat People som hadde et budsjett på 134000 amerikanske dollar og spilte inn nærmere 4 millioner. På denne tiden var dette en formidabel suksess og selv om ikke Val Lewton fikk mer penger til å lage film så fikk han langt friere tøyler enn han hadde hatt på The Cat People.

Lewton brukte som regel sett som allerede var brukt til store filmer. På den måten sparte han masse penger på scenografi og slike ting. Et godt eksempel på dette er den Mark Robson regisserte The Ghost Ship fra 1943.Under en spasertur på området til RKO så Lewton kulissen av et stort skip og selvsagt måtte han skrive en historie basert på dette.

Ghostship

Da RKO sjefen Charles Koerner døde i 1946 ble dessverre Val Lewtons avdeling lagt ned og han sto midlertidig uten arbeid. På denne tiden fikk han et lite hjerteattakk som reduserte helsen hans betydelig. Riktignok produserte han filmer helt frem til sin alt for tidelige død i 1951, men det er perioden i RKO som gjør ham legendarisk som produsent.

Val Lewton og Boris Karloff

Val Lewton og Boris Karloff

Dette er avgjort en mann dere burde finne ut mer om!