Mario Bava!
Dette har blitt diskutert en rekke ganger, men jeg var så heldig at jeg fant et klipp på youtube som setter det hele i perspektiv, men først litt dilldall.
Hvis man leser filmhistorie så dreier den seg om epoker og de store tenkerene innenfor filmmediet. Bortsett fra noen ganske få så har de fleste kommersielle filmskapere gått litt under radaren og særlig gjelder dette regissører som har jobbet med det som har vært ansett som ren søppel.
Horrorfilmen har i liten grad blitt verdsatt som annet enn billig møl som kun har et formål. Nemlig å bringe masse penger i kassa. Her til lands har grøss og gru fått fotfeste og hvis det bare kommer noen kreative ideer så kan sjangeren få et langt liv på dette lille berget, men nok om det.
Regissøren jeg vil snakke om er italieneren Mario Bava som gjorde seg bemerket internasjonalt med sin film The Mask of Satan fra 1960. Før dette hadde han jobbet som fotograf på en rekke filmer og hans talent med kamera var upåklagelig.
Martin Scorsese fortalte i et intervju at han elsket å sette på Mario Bava filmer i flere rom for så å spasere mellom dem og bare ta inn atmosfærene. Hollywood legender som Brian De Palma, Ridley Scott, Tim Burton og en rekke andre nevner Mario Bava som en viktig kilde til deres egen forståelse av filmspråket.
Så var det tilbake til youtube klippet jeg snakket om i starten.
Alien regissert av Ridley Scott fra 1979 har blitt beskyldt for å være en blåkopi av en Mario Bava film. Dette er selvsagt rykter som har virret blant de absolutt største filmnerdene som finnes der ute, men det gjør ikke historien mindre sann. Dere husker sikkert scenen hvor astronautene går til det ukjente romskipet som sender ut nødsignaler?
Vel! Sjekk ut denne biten fra Bava’s hyperbillige Planet of the Vampires fra 1965!
Jeg bare nevner det…
RSS Nyhetsfeed
Digger Bava!
Som ett eksempel av svært mange: hans “Diabolik” fra 1968 er en tour-de-force i oppfinnsom filmskaping der hvor budsjettet ikke alltid har strukket til… En av mange inspirasjonskilder for en viss kommende norsk ninjafilm.
Trailer:
http://www.youtube.com/watch?v=lSmTcie3lg4
Denne boka har jeg lyst på:
http://www.amazon.com/Mario-Bava-All-Colors-Dark
Jeg kjøpte en bok om Mario Bava på Profondo Rosso i Roma for noen år siden. Den er ikke bra skrevet, men det er en del kule bilder i den. Inkludert flere av Mario Bava’s egne skisser og storyboards. Linken din til Amazon funker ikke! Men det er spennende hvis det er skrevet en skikkelig bok om ham. Tim Lucas skrev en lengre artikkel i Video Watchdog en gang på 90 tallet som var både informativ og bra. Dessverre var den alt for kort…
Danger Diabolik var egentlig ingen billig film. Dino De Laurentis hadde faktisk budsjettert den ganske høyt, men Bava mente at han kunne lage den fortere og billigere enn estimert. Noe han selvsagt også gjorde. Mange av triksene er rett og slett gjort ved å montere ting rett foran linsen slik at det gir en illusjon av store filmsett. I tillegg til det plasserte han ofte kamera inne i gjenstander slik at man ikke trengte så mange detaljer rundt i rommene.
En annen ting Bava var ekstremt flink til var bruken av lys…
Forøvrig gjorde Mario Bava flere av spesialeffektene på Ben Hur med Charlton Heston. Noe han ikke er kreditert for i filmen. Det samme gjelder lyssettingen i Dario Argento’s Inferno.
Der har han også regissert undervannsscenen tidelig i filmen.
Denne funker
http://www.videowatchdog.com/bava/index.htm
Og for å føye til noe om budsjettet på Diabolik: det er noen store paradokser i sving her. Til en scene utenfor og inni et fly er det et fantastisk detaljert og påkostet studiointeriør, mens til eksteriøret klippet Bava ut et bilde av et fly fra et ukeblad og klistret det opp nært linsa (som silhuett). Deretter plasserte han en trapp lenger inn i bildet som skuespillerne gikk opp dermed “inn” i flyet på. Bisarrt, og veldig fint.
En annen artig ting er at De Laurentis ville ha en oppfølger, men Bava takket nei siden han ikke følte han hadde nok kontroll. I tillegg likte han ikke fraværet av skikkelig vold så han skrev og regisserte heller den noe bisarre Hatchet for the Honeymoon(1970). Senere lagde han A Bay of Blood(1971) som Sean S. Cunningham løftet flere scener fra da han regisserte den første Friday the 13th(1980).
Å klippe et fly ut fra et magasin er en ting. Mario Bava hadde tideligere laget vikingskip av pasta og ikke minst brukt bilder fra National Geographic for å skape illusjoner av store landskaper. Andre ganger speilet han skuespillere inn i dukkehus så det finnes nesten ikke grenser for hva denne mannen kunne gjøre med et marginalt budsjett og et filmkamera.
Selv oppdaget jeg faktisk Mario Bava etter Lucio Fulci og Dario Argento, men disse karene nevnte Bava i flere intervjuer og særlig refererte Fulci til Mario Bava som sin store nestor til tross for at han selv hadde sin skole som assistent for en annen italiensk regissør. Nemlig Steno.
Jeg hadde faktisk et bilde av Lucio Fulci og Mario Bava sammen på nattbordet mitt i flere år.
Her er forøvrig bildet:).
http://buchinsky.files.wordpress.com/2009/05/bava_fulci.jpg
Heh, kult bilde!
Skulle likt å se pasta-vikingskipet også (fra Gli Invasori, vel?)
Googla litt etter det, men fant ikke noe bilde.
Jeg har ikke sett noen av vikingfilmene til Mario Bava så akkurat hvilken det gjelder er ikke så godt å si. Trolig er det pastaskip i alle sammen:).
Forøvrig mente Fred Robsahm at han hadde laget en westernfilm med Mario Bava. Han og Bava var venner siden de delte det samme synet på film. At det ikke var så mye å være høy på pæra for:)…
Hehe.
Magasin-utklipp-flyet finnes i del 2 av denne severdige minidokumentaren om Diabolik:
“Danger Diabolik: From Fumetti To Film”
Del 1
http://www.youtube.com/watch?v=s0ag6yTBwxA
Del 2
http://www.youtube.com/watch?v=dBAjNCoHP7E
(fly ved 01:45, kul bruk av hus-miniatyr ved 02:20)
Jeg har sikkert sett Danger Diabolik ti ganger de siste årene og det er like artig hver eneste gang:).
Hvis det er en film som virkelig speiler slutten av 60 tallet så er det nettopp denne filmen. Mario Bava viser også at det nesten ikke finnes grenser for hans fantasi når det kommer til hvordan man skal fotografere en scene. Egentlig irriterer det meg grønn at man ikke setter større fokus på hvordan en film skal skytes. I stedet fokuserer man nærmest grenseløst på manusstruktur og ikke minst den akademiske holdningen til når kamera skal bevege seg inn eller ut. I så måte finnes det i dag en slags fasit og følger du denne så kan du nå kritikkverdig langt…
Mario Bava, Dario Argento og Lucio Fulci var alle regissører som forsto teknikken og ikke minst den musikalske delen av filmarbeide. Jeg velger å se Dario Argento’s arbeid i retrospektiv siden han for lenge siden har mistet den magien han en gang hadde selv om han fremdeles både lever og lager film. På mange måter kan man nå se hva en Dario Argento film blir når den mangler språket som visuelt skal forføre oss.
Det er også inntresant å lese og se analyser av Bava’s arbeide siden jeg tipper mye av det var ren intuisjon fra hans side. De fleste filmene han laget ble gjort på veldig kort tid og det var sjelden de filmet mer enn en tagning…
Gode poenger ang. filmfotografi og Argento/Bava/Fulci. De er definitivt levende beviser på at visuelt sprek filmkunst ikke handler om budsjett, men om oppfinnsomhet, fortellerglede og teknisk dyktighet. Ja, og frekkhet.
Si meg Even, er vi helt alene her inne når vi snakker om dette?
(hint til kommentarfelt-lesere).
Ja! For pokker! Kom med innspill!
Uansett! Siden du nevnte ordet frekt…
Denne legendariske scenen fra Dario Argento’s Tenebrae er verd å sjekke ut.
http://www.youtube.com/watch?v=xL2hVO5BRIQ
Fiiint. Også pga. Goblins musikk.
Nå tipser jeg en meget Bava-kyndig (og ikke minst hyggelig) mann om denne tråden, så får vi se hva som skjer.
Jeg har Tim Lucas’ Bava-biografi i hylla! Veldig kul (og dyr) bok, men absolutt verdt pengene.
Min første aha-opplevelse med Bava var Bay of Blood, som fremsto som en missing link mellom Agatha Christie og Friday the 13th, hehe…
Cameron Mitchell spilte i flere filmer for Bava, og mente han var en bedre regissør enn John Ford.
Her er traileren til Bavas Hatchet for the Honeymoon, som jeg faktisk har egenhendig rippet og postet
http://www.youtube.com/watch?v=L_4XwT6OTSg
Digger de trailerne der… Fet musikk, kule grafiske løsninger og plottet blir overhode ikke avslørt.
Tim Lucas boken skal jeg nok skaffe meg til tross for den noe stive prisen.
Hørte nettopp igjennom soundtracket til Roy Colt & Winchester og nå har jeg satt på Five Dolls for an August Moon. De finnes faktisk på Spotify:)…
Ellers kan jeg anbefale http://www.moviegrooves.com hvor dere kan finne flere soundtracks til Mario Bava filmer og en rekke andre godsaker.
Forøvrig er det verd å sjekke ut denne tidelige Gialloen regissert med mye stil av Antonio Margheriti. Den er faktisk laget to år før Bird With a Crystal Plumage, men nevnes sjelden i sammenheng med Blood & Black Lace og tilblivelsen av Giallo som sjanger.
http://www.youtube.com/watch?v=yyDqcvRDTm0
En annen regissør som dere må sjekke ut er Arne Mattson som regisserte filmen som inspirerte Mario Bava til å lage nettopp Blood & Black Lace. En av hovedrollene i filmen er Lillebill Ibsen og filmen heter Mannekeng i Rødt.
Knips fra All the Colors of the Dark som viser Bava som egenhendig maler flyet på settet til Diabolik!
http://img29.imageshack.us/i/bava.jpg/
Velkommen i praten, Jon
Re: bildet av Bava som maler fly: stilig!
Jeg har enda til gode å se masse, masse Bava. Har kun sett Diabolik, Terrore Nello Spazio og deler av I Tre Volti Della Paura (Black Sabbath).
What’s next?
Vogel! Du er fremdeles en Bava jomfru!!!
Den neste du burde sjekke er The Girl Who Knew to Much. I mine øyne er det helt klart den beste filmen Mario Bava regisserte. Det er også den finest fotograferte!
Bay of Blood er også blant mine favoritter. De første 5 minuttene er legendariske og igjen er det selvsagt 10 i stil.
Kill Baby Kill er en litt underfundig greie, men likheten mellom den og Twin Peaks krystalliserer seg meget tydelig på slutten.
Ta deg også bryet med å spore opp Rabid Dogs som forøvrig ble klippet sammen for noen år siden. Filmen gikk nemlig tom for finans under innspilling, men den er klippet sammen etter instrukser fra sønn og regiassistent Lamberto Bava.
Filmen finnes i litt forskjellige versjoner…
Den beste er den som åpner med en dame som gråter. Scenen er ikke regissert av Bava selv, men Lamberto Bava mener det er slik filmen skulle starte og jeg tror ham. Det er nemlig meget fett! Dette er en langt mer realistisk film enn det Bava vanligvis gjorde. Enkelte scener er dokumentariske i stilen…
Kommer nok ikke utenom Blood and Black Lace
http://www.youtube.com/watch?v=HJlEOkXPARU
Og så hans Bergman/Lynch-aktige Lisa and the Devil
http://www.youtube.com/watch?v=75DHRphe884
http://www.youtube.com/watch?v=pdNOFgIdJVw
Det som, etter min mening, skiller Bava fra f eks Fulci og Argento, er at filmene hans alltid er morsomme, selv de som ikke er så veldig bra. Han tok ikke seg selv og filmene sine så høytidelig. I hele All the Colors of the Dark, som er på 1100 sider, finner det knapt ett bilde av Bava hvor han ser alvorlig ut. Jeg tror Fred Robsahms karakteristikk av ham er riktig!
Ai ai, takk for gode anbefalinger. Jeg kan jo starte med denne boksen, som har noen av titlene:
http://www.play.com/DVD/DVD/4-/3432009/Mario-Bava-Collection-Vol-1/Product.html til den lave sum av £14.99
Ellers kan jeg komme med en anbefaling selv, Secret Chiefs 3 sitt nye album “Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini” er et giallo-soundtrack av den absolutt mest diabolske sorten, til en imaginær film. Må ikke spilles av i samme rom som kjæledyr.
http://www.webofmimicry.com/catalog/product_info.php?cPath=24&products_id=79
For utdrag, gå til http://www.myspace.com/secretchiefs3 og hør på “Traditionalists Preview”
Bava-boksen er absolutt verdt pengene, alle filmene har bortimot perfekte transfers.
Aopropos imaginær filmmusikk, kan jeg i samme gate anbefale sveitsiske Stereophonic Space Sound Unlimited:
http://www.last.fm/music/Stereophonic+Space+Sound+Unlimited
Her er det også mye artig:
http://eccentric-cinema.com/downloads.htm
Temaet fra Case of the Bloody Iris er en personlig favoritt.
Blood & Black Lace er selvsagt viktig. Ikke minst fordi det var startskuddet for Giallo sjangeren som preget den italienske thrilleren på 70 tallet.
Når det er sagt så var ikke Bava’s film noen stor suksess og han var sint på Dario Argento i flere år siden Argento faktisk klarte å lage en film som tjente et trailerlass med spenn, døde presidenter og ikke minst noen kroner.
Personlig mener jeg at Blood & Black Lace er langt bedre enn Bird With a Crystal Plumage. Den eneste feilen Bava gjorde var at han var forut sin tid.
Humor er et viktig element i de fleste filmene til Mario Bava og det er helt riktig at han ikke tok seg selv så innmari høytidelig, men det gjorde nok ikke Lucio Fulci heller. Han var bare en innmari snodig skrue som etter flere svært kontroversielle filmer var mer eller mindre svartlistet. Han ble reddet da regissør Enzo G. Castellari takket nei til Zombie 2, men han mente at Lucio Fulci ville være den rette mannen for jobben.
Det hadde han rett i selv om Fulci regisserte filmen med sin venstre hånd.
Lucio Fulci er faktisk også en regissør som håndterte de fleste sjangere og laget alt fra horrorfilm til barnefilm. Det er godt gjort å ha både Challenge to White Fang og Zombie Flesh Eaters på cv-en. I tillegg regisserte han en av de beste western filmen som ble laget i Italia på 60 tallet. Massacre Time fra 1966 er solide saker med en sluttscene som overgår det meste man så av amerikansk western fra den samme perioden. Det er også verd å merke seg A Lizard in a Woman’s Skin fra 1971 med Francis Bacon inspirert scenografi og et univers som er mer basert på drømmelogikk enn solid tre akts plottstruktur. Noe Dario Argento fulgte opp i årene etter…
I samme sleng kan dere kjøpe med Fulci’s Don’t Torture a Duckling som fort ble revet av plakaten i 1972 for sitt noe drøye innhold. Folk sto utenfor kinoen med plakater hvor det var skrevet ”drep regissøren”. Hvorfor de gjorde dette må dere nesten se filmen for å finne ut.
Bava-boks er på vei.
Får ta Fulci ætti kvart!
Vogel!
Du kan ikke vente med Fulci! Her er det snakk om å fore seg med godsaker og da må man ta inn store biter.
http://www.youtube.com/watch?v=COYsSe2q2hA&feature=related
Dette en av de beste scenene fra Don’t Torture a Duckling. Denne filmen er fra 1972! Musikken og ikke minst fiffig bruk av subjektivt kamera gjør dette til noe særegent. I tillegg er effektene påfallende bra utført til å være fra denne perioden. De fleste brukte nærmest selvlysende blod, men Lucio Fulci søkte mer realisme enn som så…
Fin fin Blogg! Ser at jeg har SVÆRT mye mer Bava å se. Har vel kun sett Diabolik, Hercules in the Center of the Earth og Five Dolls for an August Moon. Husker dog at jeg og to kompiser hadde en utflukt fra Trondheim til Rindalen på starten av 2000-tallet for å handle dvd og laserdisk av en fyr. Turen ble kronet med en visning av Diabolik på laserdisk i en selvbygd kinosal mannen hadde under garagen!Lurer på om jeg ikke må hive inn en bestilling på play jeg også gitt…
Haha, han rindalingen har jeg hørt om! En slektning av meg i Surnadal har vært hos ham.
Mht Planet of the Vampires, hadde Bava dette å si:
“People, and critics too, should know about the circumstances under which I had to shoot my films. On Terrore nello spazio, I had nothing, literally. There was only an empty soundstage, really squalid, because we had no money. And this had to look like an alien planet! What did I do then? I took a couple of papier-mâché rocks from the nearby studio, probably leftovers from some sword and sandal flick, then I put them in the middle of the set and covered the ground with smoke and dry ice, and darkened the background. Then I shifted those two rocks here and there and this way I shot the whole film.”
-fra http://mariobava.tripod.com/bavatalk.htm, en Bava-site hvor det står en del interessant, men også noen merkelige tolkninger av filmene hans, haha…
I Alien dvd-boksen er det et intervju med Dan O’Bannon hvor han svarer svært unnvikende på spørsmål om inspirasjonskilder til Alien…
Etter å ha lest alt dette føler jeg meg litt fattig som filmentusiast ved å innse at jeg ikke har sett én eneste Mario Bava-film. Her har jeg en jobb å gjøre.
Bava boksen kan man forøvrig kjøpe på Playcom ved Oslo City! Der har de også trolig Danger Diabolik…
Åpningsscenen i Bay of Blood er en fin demonstrasjon av Bavas mesterlige kamerabruk og fargebruk, og ikke minst hans svarte humor.
http://www.youtube.com/watch?v=RTUI9rTMswo
Five Dolls For an August Moon er den filmen Bava selv har beskrevet som sin svakeste. Han beskrev som mer eller mindre som følger ”jeg fikk manuset på en fredag og opptakene startet mandagen” Allikevel har denne filmen en rekke scener som er både artige og ikke så rent lite underholdende.
http://www.youtube.com/watch?v=51qM6GWrt78
Det er vel også denne filmen hvor Bava har vært mest frenetisk med zoomlinsen. Selv har jeg sans for effekten og jeg tipper en del fotografer setter lite pris på den siden bruken er mest kjent fra b-filmene…
Jeg må også legge med denne ikoniske scenen fra Blood & Black Lace hvor Mario Bava viser hele sin styrke i forhold til framing, lys og ikke minst tempo.
http://www.youtube.com/watch?v=5U0qUL6LTfg&feature=related
Hahah! Bildet av deg og Pushwagner gjorde søndagen min!
Bildet ble tatt utenfor Arnardo Sirkus tideligere i år.
Vi filmet åpningsscenen til “Pushwagner” hvor Pushwagner sykler baklengs igjennom en flammende sirkel.
Godt innlegg og fantastisk diskusjon under her. Kunne du tenkt deg og blogget litt om sjangeren spaghetti-western?
Jeg har mye å gjøre i dagene fremover, men jeg skal ordne en blogg om spaghettiwestern. Det skal faktisk bli en ren glede! Forøvrig har jeg regissert en dokumentar med en del referanser til denne sjangeren. Filmen heter Natural Born Star…
Imponerende kommentarfelt!
Jeg har også sett for lite Bava, men The Girl Who Knew Too Much slo meg som helt fantastisk. Og det er jo umulig å ikke elske Danger Diabolik. Og Wurdulak-delen av Black Sabbath… og, egentlig alt jeg har sett av han.
Har en DVD-boks liggende med flere usette filmer; tror det er denne bloggen som har trigget meg til å grave frem den boksen og se de filmene, nå.
Har sett den. Jeg ble veldig fascinert av Fred. Det er en veldig trist skjebne.
Hvem har komponert musikken du brukte i den filmen?
Musikken er komponert av Jon Erik Kaada.
Hvis du har Spotify så ligger hele soundtracket der!
Forøvrig er det komponert på originale italienske synther fra 70 tallet.
Har fulgt Bava-debatten med stor interesse. Litt på siden av tema vil jeg benytte høvet til å anbefale Le orme (1975) av Luigi Bazzo. Engelsk tittel er Footprints eller Footprints on the Moon. Det er en litt ”Last Year in Marienbad”-aktig fortelling med en foruroligende åpningssekvens.
Shameless DVD har satt sammen en komplett film fra ulike kilder (http://www.shameless-films.com/2009/07/26/footprints-she-can-remember-only-fear/). Filmen hadde vært mer effektiv uten de scenene som er limt inn igjen, men kan sterkt anbefales.
Det er interessant at du bringer Luigi Bazzoni på banen siden han er en av de italienske regissørene som gått under radaren til selv de mest garvede filmnerder. Le Orme har veldig mye for seg og den er vel verd et lite studium.
http://www.youtube.com/watch?v=tkBkBpGt4H0
Bazzoni som jobbet mye med dokumentar på 60 tallet regisserte også en av de mest stilistiske gialloene på tidelig 70 tallet. The Fifth Cord er fotografert med smell av Vittorio Storaro og regissert med sikker hånd til tonene av Ennio Morricone.
http://www.youtube.com/watch?v=CDp6hHRcraw
Bavas pasta-vikingskip fra Gli Invasori:
http://img18.imageshack.us/img18/544/vlcsnap2576292.png
Fantastisk!
Huhei! Kult.
The Fifth Cord er en absolutt høydare. Har mailet Blue Underground og spurt om den kommer på BluRay, men fikk aldri noe svar. Da mangler jeg fremdeles et incentiv for å skaffe meg storskjerm og BluRay. Og det er i grunnen like greitt, da mye av samlinga (DVD-R og VHS) neppe tåler oppblåsning til noe særlig stort format.
Det spørs om The Fifth Cord dukker opp på BD. Dessverre løper ikke folk som ville høns og haner til butikken for å skaffe seg horrorfilmer fra 70-tallet….
Jeg er en stor fan av Mario Bava. Sett 17 av filmene hans så langt. Topp 5-en min er:
1. Rabid Dogs
2. The Whip and the Body
3. Blood and Black Lace
4. A Bay of Blood
5. Black Sabbath
Det må jo også nevnes at dette er en regisør som virkelig hoppet mellom sjangere. Fra sex-komedie, til western, til sci-fi, til action, til viking filmer til skrekk.
Jeg vil forresten kalle ham den best av de firo store italienske skrekk regisørene.
Rangeringer er alltid morsomt å sette opp, men vil ikke prøve på det da jeg aldri blir enig med meg selv. Likevel vil jeg trekke fram en av hans filmer spesielt.
Til tross for milepæler som Lisa and the Devil vender jeg gang på gang tilbake til Five Dolls for an August Moon. Filmen er for meg først og fremst en opplevelse av rytme, farger og stiliserte positurer. Går det for lang tid med pizzafilmer og oppskrytte kvalitetsfilmer som ikke innfrir, trenger jeg en dose Five Dolls… for å få tilbake troen på filmmediet.
It is the second entry I read tonight. And I am on my third. Got to think which one is next. Thank you.