HALV PRIS PÅ FORMIDDAGSKINO OG INGEN HODER SOM DEKKER LERRET!

På onsdag hadde jeg bursdag og jeg har nå offisielt rundet 35 år. Det er nesten latterlig å tenke på at min far og mor hadde to barn, stort hus, båt, bil, hytte og ikke minst solide jobber da de var på denne alderen. Mer skal jeg ikke si om den saken, men det er artig å være boms og filmarbeider også. Fordi man er ganske fri og kan eksempelvis gå på formiddagskino når det måtte passe. For tiden jobber jeg rett ved Saga kino så denne dagen var perfekt til å sjekke ut Quentin Tarantinos nye film, Inglourious Basterds i lunsjen. Forøvrig kan man lett slippe unna med slike ting i filmbransjen ved rett og slett kalle det ”research”;).

Nok om det…

Filmens tittel er en slags homage til Enzo G. Castellaris The Inglorious Bastards fra 1978. En liten perle av en film for de som måtte ønske å vite noe om den, men bortsett fra tittelen så er det fint lite slektskap mellom de to historiene.

En liten digresjon nå siden Castellaris film inntil få år siden var nærmest umulig å drive opp. En kompis av meg som går under navnet ”kultkongen” hadde selvsagt ervervet seg en gammel kopi under en jakt på byens bruktfilmsjapper. Deretter la han verket ut på E-Bay og kort tid etter fikk han en henvendelse. Det var faktisk Enzo G. Castellari selv som i flere år hadde prøvd å spore opp en kopi av filmen og var nå selvsagt mer enn villig til å gulpe opp noe kroner for den…

Forøvrig kunne jeg skrevet langt mer om Castellari siden han på 70 tallet lagde en rekke virkelig bra filmer som blant annet John Woo skamløst har stjålet fra på sin ferd til stjernestatus. Riktignok hadde heller ikke Castellari hatt så mange smarte ideer hvis det ikke var for mesteren og fyllefanten Sam Peckinpah, men han gjorde dette språket til sitt eget og skapte en mer balletpreget stil som John Woo i de senere år har blitt meget kjent for.

Så var det Quentin Tarantino da og hans Basterds… Den er helt fantastisk!!! Det kunne ikke vært et bedre comeback etter den litt traurige Death Proof!